Kilimanjaro

"Kilimanjaro er et snødekt fjell 5895 meter høyt, og det skal være det høyeste i Afrika. Den vestre toppen kaller Masaiene N`gaie N`gai, Guds hus. Nær den vestre toppen ligger en stivfrossen og inntørket leopardskrott. Ingen har kunnet forklare hva leoparden var ute etter i en slik høyde..."

Slik begynner Ernest Hemingways novelle "Snøen på Kilimanjaro". Kanskje var det det som i ungdommen sådde en spire til en drøm om å komme opp på det fjellet en gang. Ihverfall, for noen år siden var jeg litt stor i kjeften og sa at "når jeg blir femti, da skal jeg bestige Kilimanjaro!"
Jeg fylte femti i høst..

3. februar startet jeg på turen opp på fjellet sammen med kona Ann og et vennepar fra Trøndelag, Ingfrid og Jon.

Fjellet var for det meste gjemt i tåke og dis på dagtid, men morgen og kveld var det ofte rent. Første glimtet av Kilimanjaro.

Det er mange forskjellige ruter en kan velge. Rutene varierer i både lengde og vanskelighetsgrad, og tar som regel fra fem til sju dager. Vi valgte Machameruta, eller Whiskyruta som den også blir kalt. Den er regnet som den hardeste av normalrutene. Vi valgte denne ruta fordi den også skal være den vakreste. Starten ligger på ca 1800 meter og går gjennom regnskog. Fascinerende med aper og fugleliv i trærne.

Turen vår skulle ta seks dager. En må ha med seg et minimum av guider og bærere. Man får ikke tillatelse til å bestige fjellet ellers. Man regner tre bærere pr mann, pluss kokk og guider. Dette er jo veldig positivt, da det skaper mange lokale arbeidsplasser.Hardt arbeidende, spreke karer, ofte med dårlig utstyr. Vi ga bort endel utstyr da vi var ferdige med turen. Blant annet får fjellstøvla mine et nytt liv på føttene til en bærer på Kilimanjaro!

Et stadig skiftende landskap gjennom forskjellige klimasoner. Her fra rundt 3000 meters høyde.

Den norske avdelingen i siget oppover.

Utsikt til Mount Meru, 4667 moh.

Lobelia

Trolsk landskap

Man ble jo litt usikker på hvordan formen var når en ble fulgt med blikket av denne her..Whitebacked raven. Bare en korp altså.

Solnedgang ved Shira, ca 3900moh.

En kommer da nærmere!

Før soloppgang ved Shira, Mount Meru i bakgrunnen

En merket jo godt høyden etterhvert. Tyngre å bevege seg, kraftig pusting, manglende appetitt, søvnproblemer, hodepine, kvalme og oppkast(for noen) og svimmelhet. Måten man akklimatiserer seg på er at man går høyt og sover lavere ned. De fleste av oss (vi var i en skandinavisk gruppe på 11) fikk symptomer i større eller mindre grad.

Passert 4000 meter

Nedstigningen fra Lava Tower på 4600 moh. Leiren lå på 3950. Her var både Ann og jeg(og flere med oss) temmelig reduserte.

Etter en natts søvn på 3950 var vi utrolig pigge igjen. Men det var et par på gruppa som sleit litt. Veggen foran oss heter Barranco Wall og det gikk utrolig nok en sti opp fjellsida der!

Barranco Wall. Det var bratt ja!

Her er den norske avdelingen etter oppstigningen av Barranco Wall.

 Ved Karanga Valley på ca 4000 meter valgte de svenske deltakerne å gi seg, da en av de hadde problemer med høydesyke. Det var bra at de ga seg der, for han fikk etterhvert væske i lungene og måtte evakuere ned fra fjellet raskt. Vi sju som var igjen fortsatte opp mot siste leir før toppforsøket, Barafu Camp på 4640 meter. Der skulle vi få sove til kl 2300, før framstøtet mot toppen ved midnatt. Da sto det igjen ca 1300 høydemeter som skulle tas i løpet av 6-7 timer. Jeg var etter forholda pigg da vi startet. Det var ca -6C og litt vind. Fine forhold. Jeg hadde tatt paracet før start pga litt hodepine, men det ga seg ikke. Etter tre timer var vi på 5140 moh. Da var jeg så dårlig at jeg skjønte at dette går ikke. Dermed måtte jeg innse at på toppen kom jeg ikke. Da var det bare å ta en Diamox, medisin mot høydesyke, og komme seg ned til teltleiren så fort som mulig.
De andre på gruppa kom seg derimot opp! Gratulerer!
Her er en liten videosnutt fra den siste leiren, Barafu Camp.

Jeg må jo si at jeg var veldig skuffet for at jeg ikke kom opp der og da. Men i ettertid er det ikke så bittert. Høydesyke rammer litt tilfeldig, og en vet aldri på forhånd hvem som blir rammet. Fysisk trening har ingenting å si. Det var jo en fantastisk flott fjelltur i en natur som er veldig forskjellig fra det jeg ferdes i til daglig!

Etter fjellet reiste vi på safari. Også en spennende reise med mange møter med mennesker og dyr. Flere blogginnlegg kommer.

Magi

 Noen ganger opplever man lysfenomener som nesten fortoner seg som ren magi. Som i ettermiddag ved solnedgang da jeg fikk oppleve dette makeløse flotte lyset over Sølenfjellet. Det hele sto på bare noen minutter. Denne gangen hadde jeg tur og var på rett plass til rett tid!

Lavskrikene i gammelskogen

Var på besøk i lavskrikeskogen i snøværet i dag. Disse holder til i taigaskogen i grenselandet mellom Norge og Sverige. Lavskrika er kjent og kjær for mang en skogsvandrer i gammelskogen. Den kan være svært tillitsfull, og det er sikkert flere som har delt matpakka si med denne trivelige fuglen. Vi hadde med oss små terninger av fett som vi ville bestikke lavskrikene med. Både lavskrikene og vi syntes det var en bra deal at de fikk fett av oss, og de stilte opp som modeller. :-)
Vil du se flere bilder av lavskrika kan jeg anbefale min gode venn Anders Dahlins blogg her . Han har fulgt disse lavskrikene hele høsten og har fått mange gode bilder. Takk for at vi fikk følge med!

Granmeis, eller talltite, som vi sier her oppe.

AAiiiaiaiaa!

Tøffe typer!

Det er mange som klager over det kalde været som har vært mange steder så langt i vinter. Noen og enhver kan vel innimellom ønske seg dit pepper`n gror! (Jeg regner med at det er varmt der) Men vi har vel ikke så mye å klage over, vi sitter inne i gode oppvarmede hus og lesser innpå med mere mat enn vi strengt tatt har behov for. Og vi er veldig fornøyd med oss sjøl når vi har trosset kulda og vært ute i den friske fine lufta et par-tre timer.
Men de virkelig tøffe typene finnes der ute de også! Her er noen bilder av lokale isbadere som jeg har møtt den siste tida. Og noen stemningsbilder fra en kjølig ettermiddag ved Isterfossen nå i romjula.

Jeg vil også ønske leserne av bloggen et riktig Godt Nyttår! Måtte motivene bli mange og gode i året som kommer!

Sangsvaner

Fossekall i ei gullbelagt elv..

Var så heldig at det kom en oter vimsende forbi da jeg sto og fotograferte ved Isterfossen om dagen. Her har den fanget en liten aure.

Ikke de teknisk beste bildene pga tett frostrøyk og 2x konverter på 300/f4.

Noen kvinender holder til i råka ved Isterfossen hele vinteren også

På meteorjakt

Man hadde jo lest om denne fantastiske meteorsvermen som skulle komme og nærmest bombadere himmelen med meteorer natt til tirsdag den 13. desember. Under sterkt påtrykk fra en kompis ble det til at vi trosset de 25 minusgradene og stilte oss opp ute på Vurrusjøen med blikket festet på himmelhvelvingen mot øst. Og vi ventet. Og ventet..Det var litt tidlig på natta riktignok, men man må jo opp dagen derpå også! Vi så noen meteorer, men mange var svake, og vi fikk ikke festet noen til brikka den natta. Men det var jo flott å være ute da! Snødekte trær og en skarp måneskalk som lyste opp landskapet. Takk for turen Jørn!
Men det ble for fristende å ta en tur ut i gårkveld også. Med bare -10 på gradestokken fikk jeg kjerringa på trua også, og vi bega oss enda en gang ut i vinternatta..Nå forandret jeg taktikken litt og fikk fanget et par meteorer fra Geminidene på brikka. Vi hadde en strålende kveld jeg og gumman også!

Måneskalken lyste fint opp landskapet

Et litt uvanlig fenomen, en "regnbue"av iskrystaller belyst av månen.

Et svakt nordlys kunne anes under Karlsvogna

En meteoritt!!

Og en til!!

Lyset i fra Engerdal reflekteres i skyene